Profetens koner

Det var flere grunner til at profeten giftet seg med disse kvinnene:

• Religiøse og lovgivningsmessige formål

  Profeten giftet seg med Zainab bint Jahsh, må Gud være fornøyd med henne. I uvitenhetens tid forbydde araberne menn fra å gifte seg med den tidligere konen til sin adopterte sønn, for de mente at en adoptivsønn var som en ekte sønn, i alle henseender. Profeten giftet seg med henne selv om hun hadde vært gift med hans adoptivsønn, Zaid ibn Harithah, må Gud være fornøyd med han. Guds sendebud giftet seg med henne for å avskaffe denne troen. Gud, Den Opphøyde, sa: (Og da du sa til han som Gud har vist godhet og som du har vist godhet, hold din kone hos deg og frykt Gud, og du skjulte i din sjel det som Gud ville gjøre klart og du fryktet mennesker. Gud hadde større rett til at du skulle frykte Han. Men da Zaid hadde oppnådd det han ønsket av henne, ga vi henne til deg som hustru så det ikke skulle bli noen vanskeligheter for de troende angående konene til deres adoptivsønner, når de har oppnådd hva de ville fra dem, og Guds bud må oppfylles.) (Koranen 33:37)

• Politiske årsaker, Dawah, å invitere folk til islam og vinne de arabiske stammenes anerkjennelse

  Guds sendebud giftet seg med kvinner fra de største og sterkeste arabiske stammene og profeten beordret ledsagerne, må Gud være fornøyd med dem, om å gjøre det samme. Profeten sa til Abdurrahmaan ibn Auf, må Gud være fornøyd med han: ”Hvis de adlyder deg (aksepterer islam) så gift deg med datteren til stammens overhode.”

  Dr. Cahan sa:
  ”Noen aspekter av hans liv kan virke forvirrende på oss, på grunn av våre dagers mentalitet. Sendebudet beskyldes for å være besatt av materielt begjær og sine ni koner, som han giftet seg med etter at hans kone Khadijah, må Gud være fornøyd med henne, døde. Det har blitt bekreftet at de fleste av disse ekteskapene ble inngått av politiske grunner, for å vinne lojaliteten til noen adelige og stammer.”

• Sosiale grunner

  Profeten giftet seg med noen av ledsagernes koner, etter at ledsagerne døde i Jihad, eller når de ga Dawah. Han giftet seg med dem selv om de var eldre enn han, for å ære dem og deres ektemenn.

  Veccia Vaglieri skrev i sin bok ”In Defense Of Islam”:
  ”I sine unge år, da det seksuelle instinktet var på det høyeste, giftet Mohammad seg kun med en kvinne. Selv om han levde i det samfunnet han levde i, der polygami var vanlig, og det var veldig lett å få skilsmisse, så giftet han seg kun med en kvinne, selv om hun var eldre enn han. Han var trofast mot henne i 25 år, og han giftet seg ikke med noen annen kvinne før etter hennes død. Han var da 55 år.
  Deretter giftet han seg med alle sine koner av en politisk eller sosial grunn. Han ønsket å ære den fromme kvinnen, eller han ønsket lojalitet hos visse stammer, slik at islam ble utbredt blant dem. Det var kun Aishah, må Gud være fornøyd med henne, av Mohammads koner som var ung, vakker, og jomfru.
  Hvordan kan noen hevde at han var en vellystig mann? Han var en mann, ikke en Gud. Hans ønske om å få en sønn, kan også ha ført han til å gifte seg, for sønnene han fikk med Khadijah døde. Selv om han ikke hadde de store ressursene, så forsørget han sin store familie. Han var rettferdig mot alle sammen og gjorde ingen forskjell på dem. Han fulgte praksisen til tidligere profeter, som Mosa (Moses), og det var ingen som hadde innvendinger mot at de hadde flere koner. Kan grunnen til at folk har innvendinger mot profeten Mohammads flerkoneri, være at de kjenner til alle detaljene om hans liv, og for lite om tidligere profeters liv?

  Thomas Carlyle sa:
  ”Etter alt som kan sies om Mohammad selv, så var han ikke en sensuell mann. Vi tar veldig feil hvis vi betrakter han som en vanlig vellystig mann, som hovedsakelig begjærte tarvelige nytelser.” ( Heroes, Hero-Worship and the Heroic in History )