Intellektuelle bevis på at Mohammad var profet

• Profeten (s) var analfabet

  Han kunne verken lese eller skrive. Folkene han levde blant var også analfabeter. Derfor kan man ikke hevde at Koranen ble forfattet av Mohammad! Gud, Den Opphøyde sier:(Og du leste ikke noen Bok før det, du skrev heller ikke den med din høyre hånd; i så fall ville løgnerne ha tvilt.) (Koranen 29:48)

• Araberne ble utfordret til å frembringe noe som lignet Koranen, det var de ikke i stand til å gjøre! Skjønnheten, strukturen og den dype meningen i Koranen, forbløffet Araberne

  Koranen er Mohammads evigvarende mirakel. Guds sendebud sa:”Miraklene til profetene (før Mohammad) var begrenset til deres tid. Miraklet jeg har fått er Koranen, som er evigvarende; jeg håper derfor at jeg får flest tilhengere.” (Bukhari 4598)

  Selv om folket hans var veltalende, og velkjent for deres formidable poesi, utfordret Gud dem til å lage noe som lignet Koranen, men de kunne ikke. Gud utfordret dem da til å lage et kapittel som er lik den, men de kunne ikke.

  Gud sier:(Og hvis dere er i tvil om hva Vi har sent ned til Vår tjener, så lag et kapittel som det, og tilkall deres hjelpere ved siden av Gud, hvis dere er sannferdige.) (Koranen, 2:23)

  Gud utfordrer menneskeheten til å bringe frem noe som ligner Koranen. Gud sier: (Si, om menneskeheten og Jinn slo seg sammen om å lage noe tilsvarende denne Koranen, kunne de aldri lage dens like, selv om de skulle hjelpe hverandre.) (Koranen, 17:88)

• Profeten (s) fortsatte tålmodig å holde preken, og påkalle folk til islam. De møtte stor motgang og ble konfrontert av folket hans, som planla å drepe han

  Hvis han var en bedrager, ville han ha stoppet å preke, og han ville ha fryktet for sitt liv.

  W. Montgomery Watt sa:
  ”Hans villighet til å tåle forfølgelse for hans tro, den høye moralske karakteren til de mennene som trodde på han og så opp til han som en leder, og storheten av hans endelige bragd; alt vitner om hans grunnleggende rettferdighet. Å gå ut fra at Mohammad er en bedrager, skaper flere problemer enn det løser. Ingen av historiens store skikkelser er så dårlig verdsatt i vesten, som Mohammad. Hvis vi i det hele tatt skal forstå Mohammad, må vi ikke bare tro på hans grunnleggende ærlighet og integritet i saken. Hvis vi skal rette på feilene vi har arvet fra fortiden, må vi ikke glemme at de avgjørende bevisene har mye strengere krav enn sannsynlighet, og i en sak som denne er det vanskelig å oppnå.”

• 4. Alle elsker utsmykninger og skjønnhet i dette livet og blir styrt av disse tingene

  Gud, Den Opphøyde, sier: (Fagert for menneskene er det som begjæret etterstreber, kvinner, barn, hauger av sølv og gull, fine hester, kveg og åkrer. Dette er jordelivets gleder. Men hos Gud er det herligeste hjem.) (Koranen, 3:14)

  Mennesket er av natur ivrig etter å oppnå denne verdens nytelser. Folk bruker forskjellige metoder for å få disse tingene, noen bruker lovlige metoder, mens andre bruker ulovlige metoder. Hvis dette er kjent, må du vite at Quraish prøvde å overtale Profeten (s).

  til å stoppe med å påkalle folk til islam. De fortalte han at de skulle gjøre han til lederen av Quraish, og han skulle få gifte seg med den vakreste kvinnen, og gjøre han til den mest velhavende mannen blant dem. Til disse fristende tilbudene svarte han: ”Ved Gud, hvis de plasserer solen i min høyre hånd, og månen i min venstre hånd for å levne denne saken, så vil jeg ikke levne den, inntil Gud gjør det tydelig, eller jeg blir drept når jeg påkaller folk til den.” (Ibn Hisham)

  Hvis Profeten (s) var en bedrager, så ville han ha akseptert dette tilbudet uten å nøle.

  Thomas Carlyle, sa:
  ”De kalte han en profet, sa du? Han stod der ansikt til ansikt med dem, ikke innhyllet i noen mysterier, lappet åpenlyst sin egen kappe, reparerte sine egne sko, slåss og ga rådgivning blant dem. De må ha sett hva slags mann han var, og la han bli kalt det dere liker. Ingen keiser med sin krone ble adlydt som denne mannen. Han hadde 23 år med virkelig harde prøvelser, bare i det synes jeg at han er en sann helt.” (‘Heroes, Hero-Worship and the Heroic in History’)

• Det er velkjent at kongerikets undersåtter og rikdommer er underlagt kongens vilje og hans tjeneste

  Mohammad (s)visste at dette livet var en overgang. Ibrahim ibn Alqamah, må Gud være fornøyd med han, sa at Abdullah sa: ”Profeten (s) lå på en stråmatte, som lagde merker i siden hans, og jeg sa: ’O Guds sendebud! Jeg holder deg mer kjær enn min mor og min far! Tillat oss å legge et underlag på matten du ligger på, slik at du ikke får merker.’” Profeten (s) sa:”Mitt eksempel i dette livet er som en rytter som hvilte i skyggen fra et tre, og så fortsatte på sin reise.” (Ibn Majah #4109)

  An-Nu’man ibn Bashir, må Gud være fornøyd med han, sa: (i ”Jeg så deres profet en tid) da han ikke engang kunne finne dårlige dadler å spise.” (Muslim #2977)

  Abu Hurairah, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Guds sendebud ble helt til sin død, aldri mett tre dager på rad.” (Bukhari #5059)

  Selv om den Arabiske halvøy var under hans kontroll, og han var kilden til godhet for sitt folk, fant ikke Profeten (s) nok mat å spise. Hans kone Aishah, må Gud være fornøyd med henne, sa: ”Profeten kjøpte litt mat fra en jøde (og avtalte å betale han senere) og han ga han sin rustning i pant.” (Bukhari #2088)

  Dette betyr ikke at han ikke kunne oppnå det han ville, for pengene og rikdommene ble lagt fremfor han i moskeen hans. Han rørte seg ikke fra plassen sin, før han hadde delt det blant de fattige og trengende. Blant hans ledsagere var noen velstående, og de skyndte seg for å tjene han, og de ga bort sine mest verdifulle eiendeler for han. Profeten (s) ga avkall på denne verdens rikdommer fordi han forstod dette livets virkelighet. Han sa: ”Likheten med denne verden og livet etter dette, er som en person som dypper fingeren sin i havet, og la han se hva han får opp.” (Muslim #2858)

  Pastor Bosworth Smith sa:
  ”Hvis en mann noen gang styrte med en guddommelig rett, så var det Mohammad, for han hadde all kraft uten deres støtte. Han solte seg ikke i glansen av den makten han hadde. Han var like enkel i det offentlige som i privatlivet.” ( Mohammad og Mohammedanisme 12 Hendelsen der hyklerne beskyldte Aishah, må Gud være fornøyd med henne, for å være ukysk )

• Enkelte episoder Guds profet kom ut for, trengte forklaring, og han kunne ikke gjøre noe før han hadde fått en åpenbaring om den

  I løpet av denne perioden (mellom hendelsen og åpenbaringen) hadde han det dårlig.
  
  En slik hendelse12 var da profetens kone Aishah, må Gud være fornøyd med henne, ble beskyldt for å være ukysk. Profeten (s) fikk ikke åpenbaring angående denne hendelsen på en måned, og i løpet av denne tiden før åpenbaringen kom og Aishah’s uskyldighet ble fastslått, snakket fiendene hans dårlig om han. Hvis Profeten (s) var en bedrager så ville han ha løst denne saken i samme minutt som den skjedde. Gud sier: (Ei heller taler han av (eget) begjær) (Koranen, 53:3)

• Profeten (s) ba aldri folk om å smiske for han

  Han ble tvert imot misfornøyd hvis en person smisket for han, på noen som helst måte. Anas, må Gud være fornøyd med han, sa:”Det var ingen person som var mer elsket av ledsagerne enn Guds sendebud.” Han sa: ”De reiste seg ikke opp hvis de så han, for de visste at han mislikte det.” (Tirmidthi #2754)

  Washington Irvin sa:
  ”Hans militære triumfer vekket ingen stolthet eller forfengelig æresfølelse, som de ville ha gjort, hvis det hadde vært egoistiske formål. I den tiden han hadde størst makt, så fastholdt han på den samme enkle væremåten og fremtoningen som i motgangs tider. Han var så langt fra å bli påvirket av kongelig status, at han ble misfornøyd hvis noen viste han usedvanlige tegn på respekt når de kom inn i et rom.”

• Det ble åpenbart noen vers fra Koranen, der Profeten (s) ble bebreidet og formant

  på grunn av en hendelse:

  • Ordene til Gud, Den Opphøyde:
    (O profet! Hvorfor forbyr du det Gud har tillatt deg, idet du søker å tekkes dine hustruer? Gud er tilgivende, nåderik.) (Koranen, 66:1)

    Profeten (s) avsto fra å spise honning, på grunn av oppførselen til noen av hans koner. Gud formanet han fordi han forbød seg selv noe som Gud hadde tillatt.

  • Gud, Den Opphøyde, sier:
    (Må Gud tilgi deg (O Mohammad). Hvorfor ga du dem tillatelse (til å bli igjen; du skulle ha fastholdt på din ordre til dem om å fortsette på Jihad) til det ble klart for deg hvem som snakket sant, og du visste hvem som løy?) (Koranen, 9:43)

    Gud formante Profeten (s) fordi han var snar til å akseptere de falske unnskyldningene fra hyklerne som sakket akterut i slaget ved Tabuk. Han tilga dem og aksepterte unnskyldningene deres uten å få det bevist.

  • Gud Den Opphøyde sier:
    (Det passer seg ikke for en profet å ha krigsfanger (og frigi dem for løsepenger) før han har nedkjempet (sine fiender) i landet. Dere ønsker det jordelivet tilbyr, men Gud tar sikte på det kommende liv. Gud er allmektig, vis.) (Koranen, 8:67)
  • Gud, Den Opphøyde, sier:
    (Det er ikke din (O Mohammad, men Guds) avgjørelse, om Han viser dem nåde eller straffer dem, de er illgjerningsmenn.) (Koranen, 3:128)
  • Gud, Den Opphøyde, sier:
    (Profeten rynket pannen og snudde seg vekk. Fordi en blind mann kom til han. Hvordan kan du vite at han kan bli ren fra synder, eller han kan få formaning som kan være til nytte for han?) (Koranen, 80:1-4)

    Abdullah ibn omm Maktoom som var blind, kom til Profeten (s) da han preket til en eller flere Quraish ledere. Profeten (s) rynket på pannen og snudde seg vekk, og Gud formante han på grunn av det.
    Disse Ayat (vers) ville ikke ha vært i Koranen hvis Profeten (s) var en bedrager.

    Mohammad Marmaduke Pickthall sa:
    ”En dag Profeten (s) hadde en samtale med en av de store mennene fra Quraish, som han prøvde å overtale om sannheten i islam, kom det en blind mann og spurte om noe angående troen. Profeten (s) ble irritert over denne avbrytelsen, rynket pannen og snudde seg vekk fra den blinde mannen. I denne Surah (kapittel) blir han fortalt at en persons betydningen ikke skal dømmes på grunnlag av hans fremtoning eller jordiske status.” ( The Noble Qur’an (Dr. Muhammad Taqi-du-Din Al-Hilali og Dr. Muhammad Muhsin Khan) side 815)

• Ett av de sikre tegnene på at han var profet finnes i kapitlet Al- Masad (kapittel 111) i Koranen

  Her dømte Gud, Den Opphøyde, Abu Lahab (profetens onkel) til Helvetets pinsler. Dette kapitlet ble åpenbart i løpet av de tidlige fasene til Dawah (informere om islam). Hvis Profeten (s) var en bedrager så ville han ikke ha utstedt en slik dom, siden onkelen hans kunne ha akseptert islam senere.

  Dr. Gary Miller sier:
  ” Profeten hadde for eksempel en onkel som het Abu Lahab. Denne mannen hatet islam så sterkt, at han brukte å følge etter profeten for å bringe han i vanry. Hvis Abu Lahab så profeten snakke med en fremmed, ventet han til de skiltes, og gikk så til den fremmede og spurte han, ”Hva sa han til deg? Sa han svart? Vel, det er hvit. Sa han morgen? Vel, det er natt.” Han sa eksakt det motsatte av hva han hørte Mohammad hadde sagt.
  Omkring ti år før Abu Lahab døde, ble et lite kapittel i Koranen åpenbart til han. Der sto det helt klart at han ville komme i ilden (Helvete). Med andre ord var det en bekreftelse på at han aldri ville bli muslim, og ville derfor bli fordømt for alltid. Alt Abu Lahab hadde trengt å si i de ti årene var, ”Jeg hørte at det var blitt åpenbart til Mohammad, at jeg aldri vil forandre meg, at jeg aldri vil bli muslim og vil komme i Helvetes ilden. Vel, jeg vil bli muslim nå. Hva synes du om det? Hva synes du om din guddommelige åpenbaring nå?” Men han gjorde aldri det. Det er akkurat den slags oppførsel man kunne ha ventet fra han, fordi han alltid forsøkte å motsi islam.

  Kjernen av det Mohammad sa, var:
  ”Du hater meg, og vil bli ferdig med meg? Så si disse ordene, og jeg er ferdig. Kom igjen, si dem!” Men på de ti årene, sa Abu Lahab dem aldri. I løpet av hele den tiden, aksepterte han aldri islam, og ble ikke sympatisk innstilt til den islamske saken.

• Profeten (s) kalles: ”Ahmed” i et vers i Koranen istedenfor ”Mohammad”

  
  Gud, Den Opphøyde, sier: (Og husk når Isa (Jesus), Maryams (Maria) sønn sa: ”O Israels barn! Jeg er Guds sendebud til dere, og bekrefter Torah’en (fem mosebøkene) som kom før meg, og bebuder et sendebud som kommer etter meg, som heter Ahmed. Men da han kom til dem med klare bevis, sa de: ”Dette er skjær trolldom.”) (Koranen, 61:6)

  Hvis han var en bedrager, ville ikke navnet ”Ahmed” ha vært nevnt i Koranen.

• Islams Deen (religion) eksisterer fortsatt i dag og sprer seg over hele verden

  
  Tusenvis av mennesker konverterer til islam og foretrekker den over alle andre religioner. Dette skjer selv om den som påkaller til islam ikke har den økonomiske støtten som forventet, og selv om islams fiender prøver å stoppe spredningen av islam. Gud, Den Opphøyde sier: (Sannelig, vi har sendt ned Dhikr (Koranen) og vi vil sannelig passe på den.) (Koranen, 15:9)

  Thomas Carlyle sa:
  ”Har en bedrager grunnlagt en religion? En bedrager kan ikke bygge et hus av murstein! Hvis han ikke kan bygge med mørtel, brent leire og andre byggeteknikker, vil huset han bygger være en søppeldynge. Det vil ikke stå i 12 århundrer, og huse 80 millioner, det vil falle med engang.”
  En mann må tilpasse seg etter naturens lover, og være i pakt med naturen og tingenes sannhet. En bedrager er falsk, slik som Cagliostro, og andre fremstående verdensledere, som lyktes med sitt kvakksalveri, men kun for en kort tid. Det er som en forfalsket seddel; de deler den ut med sine verdiløse hender, og andre må svi for det. Naturen er nådeløs! Fra franske revolusjoner og lignende kunngjøres det med usminket sannhet at forfalskede sedler er falsk.
  Om en særskilt stor mann, vil jeg våge å hevde at han er ekte. Noe annet ville være høyst bemerkelsesverdig. Slik jeg ser det, fremstår han som tvers igjennom sannferdig og ekte.” (Heroes, Hero-Worship and the Heroic in History)

  Profeten (s) bevarte Koranen, etter at Gud hadde bevart den i bøkene og hjertene til menneskene, generasjoner etter generasjoner. Noe av det som muslimene er veldig ivrige etter å gjøre, er å lese Koranen, lære den utenat, og undervise andre i den. Profeten (s) sa:”Den beste av dere er den som lærer Koranen og lærer den til andre.” (Bukhari #4639)

  Mange har prøvd å tilføye og utelate vers fra Koranen, men de har aldri lyktes, for disse feilene blir oppdaget nesten med engang.

  Sunnah (utsagn og sedvane) til Guds sendebud er den andre kilden til islamsk Shariah (rettsvitenskapelig lov); den er bevart av troverdige gudfryktige menn. De brukte livene sine til å samle disse tradisjonene og granske dem, for å skille de svake fra de autentiske, og de oppklarte hvilke fortellinger som var forfalsket. Enhver som ser på bøkene som er skrevet i vitenskapen til Hadith vil innse dette, og at autentiske fortellinger faktisk er autentiske.

  Michael Hart sier:
  ”Mohammad grunnla og forkynte en av verdens største religioner16, og han ble en enormt effektiv politisk leder. Hans innflytelse er i dag fortsatt kraftfull og gjennomgående, 13 århundrer etter hans død.”

• Hans prinsipper var pålitelighet og sannferdighet, og de er gode og passende til alle tider og steder

  Resultatene ved å ta i bruk islam er klare og velkjente, som igjen vitner om at det virkelig er en åpenbaring fra Gud. Hvorfor er det ikke mulig for profeten Mohammad å være en profet? Mange profeter og sendebud ble sent før han. Hvis svaret til dette spørsmålet er, at det ikke er noe som forhindrer dette, så spør vi, ”Hvorfor nekter du for at han er profet, og bekrefter at andre profeter før han var profeter?”

• Mennesker kan ikke få i stand lover som er lik islams lover, som omhandler alle aspektene i livet

  som foretninger, ekteskap, sosial atferd, politikk, tilbedelse og lignende. Hvordan kan så en analfabet bringe frem noe som dette? Er det ikke et klart bevis og et tegn på at han var profet?

• Profeten (s) var 40 år da han begynte å påkalle folk til islam

  Hans ungdom var forbi og han var i den alderen at han skulle ha hvilt seg og brukt tiden i ro og mak, da han ble utnevnt til profet og fikk ansvaret for å spre islam.

  Thomas Carlyle sa:
  ”Det strider imot bedragerteorien, siden han levde på denne fullstendig uangripelige, stille og hverdagslige måten. Han var 40 år før han begynte å snakke om noen kall fra himmelen. Alle de usedvanlige tingene han foretok seg, virkelige og antatte, skjedde etter at han fylte 50 år, da den gode Khadijah døde.
  Alle ambisjonene han tilsynelatende hadde hatt hittil, var å leve et rederlig liv. Hans ”rykte”, og å være vel ansett blant de naboene som kjente han, hadde hittil vært tilstrekkelig. Først da han begynte å bli gammel og livets glød var brent ut, og fred og ro var det viktigste som denne verden kunne gi han; da startet han ”ambisjonens vei”. Skal man da gjøre til skamme hans Mohammad, Guds Sendebud tidligere karakter og liv, og fremstille han som en tom sjarlatan for å få noe som han ikke lenger kunne nyte! Jeg for min del har absolutt ingen tiltro til det.” (Heroes, Hero-Worship and the Heroic in History)