Uttalelser om rettferdighet
Den tyske poeten Goethe
sa :
”Jeg undersøkte i historien etter et forbilde for menneskene, og fant ut at det var Mohammad.”
Professor Keith Moore
skrev i sin bok: ”The Developing Human”:
”Fordi mesteparten av denne kunnskapen ikke ble oppdaget før mange århundrer senere, er det klart for meg, at disse uttalelsene må ha kommet til Mohammad fra Gud, eller Allah.
Dette overbeviser meg om at Mohammad må ha vært Guds sendebud, eller Allahs sendebud.” Han sa videre: ” At det er en guddommelig inspirasjon, eller åpenbaring som fører han til disse uttalelsene, har jeg ingen problemer med å få til å stemme.
Dr. Maurice Bucaille
sa i sin bok:”The Qur’an, and Moderen Science”:
”Etter en helt objektiv undersøkelse av Koranen, i lys av den moderne vitenskapen, må vi erkjenne at det er overensstemmelse mellom de to. På grunn av kunnskapsforholdene på Mohammads tid, er det helt utenkelig at han skulle være forfatteren til slike uttalelser. Slike faktorer er en del av det som gir åpenbaringen av Koranen dets unike plass, og tvinger den objektive vitenskapsmannen til å innrømme sin udugelighet i å skaffe en forklaring som bare bygger på materialistiske resonneringer.”
Annie Besant
i ”The Life and Teachings of Mohammad”, sa:
”Det er umulig for enhver som studerer livet og karakteren til den store profeten fra Arabia, som visste hvordan han tenkte og levde, å føle noe annet enn ærbødighet for den mektige profeten, en av de store sendebudene fra Den Høyeste. Det er mye jeg skriver som kan være velkjent for mange. Hver gang jeg leser dem om igjen, så føler jeg fremdeles en slags ny beundring, en følelse av ærbødighet for den mektige læreren fra Arabia.”
Dr. Gustav Weil
skrev i ”History of the Islamic Peoples”:
”Mohammad var et strålende eksempel for sitt folk. Karakteren hans var ren og plettfri og huset, klærne og maten hans var preget av en sjelden enkelthet. Han var så beskjeden at han ikke ville ha noen spesielle tegn på ærbødighet fra sine ledsagere. Han ville heller ikke akseptere noen oppvartning fra sin tjener, som han kunne gjøre selv.
Han var tilgjengelig til enhver tid, han besøkte syke og var full av sympati for alle. Hans menneskekjærlighet og sjenerøsitet var ubegrenset, og det samme var hans interesse for samfunnets velvære.”
Maurice Gaudefroy
sa:
”Mohammad var en profet, ikke en teolog. Et faktum så åpenbart at man er uvillig til å erklære det. Mennene som omga han og som utgjorde den innflytelsesrike eliten i det tidligere muslimske samfunnet, var fornøyd med å adlyde loven som han hadde kunngjort i Guds navn og å følge hans lære og eksempel.” ( Encyclopedia of Seerah, for Afzalur-Rahman 6 Ibid )
Washington Irving
sa:
”Hans militære triumfer vekket ingen stolthet eller forfengelig æresfølelse, som de ville ha gjort hvis de hadde hatt et egoistisk formål. Da hans makt var på det høyeste, opprettholdt han den samme livsførselen og fremtoning som i motgangstidene. Den kongelige statusen berørte han ikke, og han ble misfornøyd hvis noen viste han uvanlige tegn på respekt når han kom inn i et rom.”
Markisen av Dufferin
sa:
”Europa står i stor gjeld til den muslimske vitenskapen, den muslimske kunsten og den muslimske litteraturen, for frigjøringen fra den mørke middelalderen. ( ibid )