Tidligere skrifter:

Ataa ibn Yasaar, må Gud være fornøyd med han, sa:
”Jeg møtte Abdullah ibn Amr ibn al-Aas, må Gud være fornøyd med han, og jeg spurte han: ”Fortell meg hvordan Guds sendebud beskrives i Torah (de fem mosebøkene).” Han sa: ”Han beskrives i Torah med noe av det samme som i Koranen;
’Vi har sannelig sendt dere et vitne (over menneskeheten), en som bringer glade budskap, advarer andre, som sikrer og beskytter vanlige folk. Du er Min tjener og sendebud; Jeg kalte deg Mutawakkil (den betrodde). Du er verken uoppdragen eller uhøflig, og du hever ikke stemmen. Du gjengjelder ikke ondt med ondt; tvert imot, du tilgir og benåder. Jeg vil ikke hente sjelen hans inntil Jeg veileder nasjonene, og inntil de sier, ’Det er ingen sann Gud verdt tilbedelse, unntatt Gud alene’ og inntil de ser sannheten klart.”

Ataa, må Gud være fornøyd med han, sa: Jeg møtte rabbineren Kab, og spurte han om denne fortellingen. Han avvek ikke fra Abdullah ibn Amr ibn Al-Aas, må Gud være fornøyd med han, med unntak av en liten ordlyd forskjell i fortellingen.” (Baihaqi # 13079)

Abdul-Ahad Dawud, sa: ”Jeg har prøvd å basere mine argumenter på deler av Bibelen som neppe tillater noen språklige disputter. Det ville være bortkastet å gå via latin, gresk, eller arameisk. Jeg gir følgende sitat fra de virkelige ordene fra den reviderte versjonen, som er publisert av The British and Foreign Bible Society.” Henvisningene til norsk er hentet fra Bibelen, revidert oversettelse av 1930. Det norske bibelselskaps forlag, Oslo 1977

Vi leser følgende ord i den femte moseboken kapittel 18, vers 18:”En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte, likesom deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn.”
Hvis disse ordene ikke gjelder Profeten mohammad(s), er det ennå ikke gått i oppfyllelse. Profeten Jesus hevdet aldri å være den profeten det hentydes til. Selv disiplene hans var av samme mening og de ventet på Jesu gjenkomst for at profetien skulle bli oppfylt.
Foreløpig er det uimotsagt at Jesu komme ikke var oppfyllelse av ordene ”en profet likesom deg,” og hans gjenkomst kan neppe være det. Kirken hans tror at Jesus vil komme tilbake som dommer og ikke som en lovgiver, men den lovede må komme med en ”lysende lov” i sin høyre hånd.”

For å konstantere personligheten til den lovede Profeten (s), er Moses sin profeti til stor hjelp, det snakkes der om at Gud strålte

frem fra Paran, fjellet i Mekka. Ordene i femte mosebok, kapittel 33, vers 2, lyder som følgende:
”Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Seir; han strålte frem fra Parans fjell, og kom fra hellige titusener; ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem.”

Foruten araberne, så hadde også innbyggerne i Parans ørken blitt lovet en åpenbaring: ”Ørkenen og dens byer skal oppløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar bor; de som bor på fjellet skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høyt. De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øyene. Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høyt, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt.” (Esaias, 42:11-13)

I forbindelse med det er det to andre bemerkelsesverdige profetier som hentyder til Kedar. Det ene står i Esaias, 60: ”Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg Et mylder av kameler skal dekke deg, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba;... Alle Kedars får skal samles til deg, Nebajots værer skal tjene deg; til mitt velbehag skal de ofres på mitt alter, og herlighets hus vil jeg herliggjøre.” (Esaias 60:1-7)

Den andre profetien er også i Esaias om den byrden som tynger Arabia. Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal dere overnatte, I karavaner av dedanitter! Ut til de tørste fører de vann; de som bor i Temas land, kommer de flyktende i møte med brød; for de flykter for sverdet, for det trukne sverd og den spente bue og for krigens trykk. For så har Herren sagt til meg; Om et år, således som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all kedars herlighet. (Esaias, 21:13-16). Les disse profetiene i Esaias, sett i lys av den i femte mosebok, som skriver om at Gud strålte frem fra Parans fjell.

Gjennom han skinte Gud fra Paran og Mekka er den eneste plassen der Guds Hus er lovprist og fårene blir mottatt på dets alter.
Profeten mohammad (s) ble forfulgt av sitt folk og måtte forlate Mekka. Han var tørst og flyktet fra det trukne sverd og den spente bue.
Innen ett år etter flukten, møtte Kedars etterkommere han ved Badr, der det første slaget stod mellom folkene fra Mekka og Profeten (s). Kedars barn og antallet bueskyttere hadde minsket, og all æren til Kedar forsvant.

Hvis ikke den hellige profet aksepteres som fullbyrdelsen av disse profetiene, så er de ortsatt ikke oppfylt. ”Herlighets hus” som nevnes i Esaias, 60:7, er Guds hus i Mekka og ikke Kristus sin kirke som kristne fortolkere tror. Kedars får, som er nevnt i vers 7 har aldri kommet til de kristnes kirke. Fakta er at Kedars landsbyer og deres innbyggere, er de eneste folkene i hele verden som har forblitt ugjennomtrengelig for all innflytelse fra Kristus sin kirke.

Omtalen av de 10 000 hellige i femte mosebok, kapittel 33, vers 2, er veldig viktig. Han (Gud) strålte frem fra Paran og han kom med 10 000 hellige. Les hele historien om Parans ørken og du vil ikke finne noen annen begivenhet enn da Mekka ble erobret av Profeten (s). Han kommer med 10 000 følgesvenner fra Medina og går igjen inn i ”herlighets hus.”

Han gir verden en lysende lov, som reduserte alle andre lover til aske. Trøsteren og sannhetens ånd, som profeten Jesus snakket om, er ingen andre enn selveste Profeten mohammad(s). Det kan ikke bli tatt for den hellige ånd, som kirkens teologi sier. ”Det er best for dere at jeg drar bort”, sier Jesus, ”for hvis jeg ikke drar bort så kommer ikke trøsteren til dere, men om jeg drar så vil jeg sende han til dere.”

Ordene viser klart at trøsteren måtte komme etter at Jesus var dratt, og var ikke sammen med han da han sa disse ordene. Hvis hans komme var betinget av at Jesus dro, skal vi da anta at Jesus var uten den hellige ånd? Måten Jesus forklarer talsmannen på, indikerer at han er et menneske, ikke en ånd.”Han skal ikke snakke av seg selv, han snakker om alt han hører.”

Skal vi da anta at den hellige ånd og Gud er to forskjellige ting, at den hellige ånd snakker om seg selv, og også det han hører fra Gud? Ordene til Jesus refererer helt klart til et eller annet sendebud fra Gud. Han kaller han sannhetens ånd, og slik omtaler Koranen Profeten mohammad(s):

(Nei, sannelig, han har brakt sannheten, og stadfestet sendebudene.) (Koranen 37:37)