Noen av profetens manerer og egenskaper

• Sunt intellekt: Sendebudet

  hadde et ypperlig, fullkomment og sunt intellekt. Ingen mann har noen gang hatt et intellekt like fullkomment og perfekt som hans. Qadhi Iyaadh, må Gud ha barmhjertighet med han, sa:
  ”Dette blir klart for de som leser profetens (s) biografi og hans meningsfulle og altomfattende ytringer, hans gode manerer, etikk og moralske karakter, hans kunnskap om de fem mosebøkene, evangeliene og andre guddommelige skrifter, hans kunnskap om de klokes uttalelser, kunnskap om nasjoner fra fortiden, evnen til å komme med eksempler, realisere politikk, og hans korrekte emosjonelle manerer.

  Han var et eksempel og et mønster som hans folk kunne følge på alle områder; om kunnskap, handlinger i tilbedelse, medisin, arvelov, avstamning og andre saker. Han lærte seg alt dette uten å lese eller studere skriftene til de før oss, og han satt heller ikke sammen med deres lærde. profeten (s) hadde ingen formell undervisning, han kunne ikke lese og skrive, og før han ble utnevnt som profet var han uten kunnskap for overnevnte. profeten (s) var så klok som hjernen har kapasitet til. Gud, Den Opphøyde, informerte han om hva som hadde skjedd i fortiden og om det som ville skje i fremtiden. Dette er ett tegn på at Herredømmet tilhører Gud og at han er i stand til alle ting.” ( Qadhi Eiyadh, ‘Al-Shifa bita’ reefi Hoquooqil-Mostafa’ )

• Gjøre ting for Guds skyld:

  profeten (s) utførte alltid gjerninger i håp om å behage Gud. Han ble skadet og fornærmet når han inviterte og kalte folk til islam, likevel var han tålmodig og holdt ut alt dette i håp om at Gud ville belønne han.
  Abdullah ibn Masood, må Gud være fornøyd med han, sa:”Det er som om jeg ser på profeten (s) og han snakker om en annen profet som ble skadet av sitt folk. Han tørket blodet fra ansiktet sitt og sa: ’O Gud! Tilgi folket mitt for de vet ikke!’ ” (Bukhari #3290)

  Junub ibn Sufyaan, må Gud være fornøyd med han, sa at fingeren til sendebudet blødde under en av stridene, og profeten (s) sa: ”Du er bare en finger som har blødd og som lider i Guds vei.” (Bukhari # 2648)

• Oppriktighet:

  Som Gud hadde beordret han, var profeten (s) oppriktig og ærlig i alle sakene sine. Gud, Den Opphøyde, sa:(Si (O Mohammad) ”Sannelig, min Salah (bønn), mitt offer, mitt liv og min død er for Gud, Herren over alle verdener. Han har ingen partner og slik ble det pålagt meg, og jeg er den første av muslimene.”) [Koranen, 6:162-163]

• God moral, etikk og vennskap:

  Fortelleren sa: ”Jeg spurte Aishah, må Gud være fornøyd med henne, om å fortelle meg om profetens (s) manerer, og hun sa:
  ’Hans manerer var Koranen’”.

  Dette betyr at profeten (s) rettet seg etter lovene og budene i Koranen, han avsto fra dens forbud og han fulgte de ærbare gjerningene som var omtalt i den. profeten (s) sa:”Gud har sendt meg for å perfeksjonere gode manerer og for å gjøre gode gjerninger.” (Bukhari & Ahmed)

  Gud, Den Opphøyde, beskrev profeten (s) med uttalelsen:(Og sannelig, du har en høy moralsk karakter) [Koranen, 68:4]

  Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med han, var profetens (s) tjener hver dag i ti år, når han var på reiser og når han bodde i Medina. I denne tidsperioden lærte han om profetens (s) manerer. Han sa: ”Profeten verken bannet, var uhøflig eller forbannet noen. Når han bebreidet noen brukte han å si: ’Hva er galt med han, måtte støv bli kastet i ansiktet hans.’ ” (Bukhari #5684)

• Høflighet og gode manerer:

  Sahl b. Sa’d, må Gud være fornøyd med han, fortalte:”En drikk ble brakt til profeten (s) som han drakk av. Det satt en ung gutt på høyre side og eldre menn på den venstre siden. Han spurte den unge gutten: ’Gjør det noe om jeg gir drikken til dem?’ Den unge gutten sa: ’O Guds profet! Ved Gud! Dette er min del [fordi jeg sitter på høyre side] og jeg foretrekker at ingen drikker fra den plassen du drakk.’ Guds sendebud ga drikken til gutten.” (Bukhari #2319)

• Kjærlighet for forbedring og forsoning:

  Sahl ibn Sad, må Gud være fornøyd med han, sa at Qubaa folkene kranglet seg imellom og kastet steiner på hverandre. profeten (s) sa:”La oss gå til dem, løse opp situasjonen og slutte fred mellom dem.’” (Bukhari #2547)

• Beordre med det gode og forby det onde:

  Abdullah ibn Abbas, må Gud være fornøyd med han, sa: Guds sendebud så en mann som bar en gullring, han strakte seg etter den, fjernet den og kastet den. Så sa han: ”Vil en av dere ta brennende trekull og plassere det på hånden sin?!”
  Etter at profeten hadde gått ble det sagt til mannen: ”Ta ringen din! Gjør bruk av den *ved å selge den+.’”Mannen sa: ”Nei, ved Gud! Jeg vil aldri ta den etter at Guds sendebud kastet den vekk.” (Muslim # 2090)

• Kjærlighet til renselse:

  Muhaajir ibn Qunfudth, må Gud være fornøyd med han, fortalte at han passerte profeten (s) mens han urinerte; hilste på han med Salam, men profeten (s) svarte ikke på hilsenen før han hadde gjort wudhu. Han unnskyldte seg og sa: ” Jeg misliker å nevne Guds navn når jeg ikke er i ren tilstand.” (Ibn Khuzaimah #206)

• Beskytte og passe på ens språk:

  Abdullah ibn Abi O’faa, må Gud være fornøyd med han, sa at Guds sendebud holdt seg opptatt med å huske Gud, han snakket ikke tomt snakk, gjorde bønnene lengre og kortet ned på praten. Han nølte ikke med å hjelpe, tok vare på behovene til de trengende, de fattige og enker. (Ibn Hib’ban #6423)

• Være best i tilbedelsens handlinger:

  Aishah, må Gud være fornøyd med henne, sa at Guds profet ba i løpet av natten til føttene hans hovnet opp. Aishah sa: ”O Guds sendebud, hvorfor gjør du dette, Gud har tilgitt deg dine tidligere, og fremtidige synder?” profeten (s) sa:”Skal jeg ikke være en takknemlig tjener?” (Bukhari #4557)

• Tålmodighet og godhet:

  Abu Hurairah, må Gud være fornøyd med han, sa at At-Tufail ibn Amr ad-Dawsi og hans ledsagere kom for å møte profeten (s) . De sa: ”O Guds sendebud, Daws stammen har nektet å godta islam, så be til Gud mot dem.” Det ble sagt: ”Daws stammen er ødelagt og dømt til undergang!” profeten (s) løftet hendene og sa: ”O Gud veiled Daws stammen og bring dem hit!”

• Bra utseende:

  Al-Baraa ibn Aazib, må Gud være fornøyd med han, sa:”Profeten var en person med gjennomsnittlig høyde, brede skuldre og hår som nådde han til øreflippene. Jeg så han en gang pyntet i et rødt klesplagg og jeg har aldri sett noe vakrere enn han.” (Bukhari #2358)

• Måtehold i verdslige saker:

  Abdullah ibn Masood, må Gud være fornøyd med han, sa:”Guds sendebud la seg for å sove på en matte. Da han sto opp hadde han merker i siden på grunn av matten han hadde sovet på. Vi sa: ’O Guds sendebud, skal vi ikke ordne underlag til deg?’ Han sa: ’Hva skal jeg gjøre med denne verden? Jeg er kun en veifarer ridende på et dyr som stoppet for å få skygge og hvile under et tre, og deretter levner det bak seg for å fortsette reisen.’ ” (Tirmidthi #2377)

• Å etterstrebe andres vel:

  Sahl ibn Sad, må Gud være fornøyd med han, sa: ”En kvinne ga Guds sendebud spurte ledsagerne sine: ’Vet dere hva en Burdah er?’ De svarte, ’Ja, O Guds profet! Det er et stykke vevd stoff’ *lignende med et sjal+. Kvinnen sa: ’O Guds profet! Jeg har vevd dette sjalet med mine egne hender slik at du kan bruke det.’ Guds sendebud tok det så lenge som han trengte det. Etter en tid kom Guds sendebud ut fra hjemmet sitt med det på seg. En av ledsagerne sa til Guds sendebud: ’Gi meg dette sjalet for å bruke det!’ Guds sendebud sa: ’Ja.’
  Han satt en stund før han brettet det sammen og ga det til personen som spurte etter det og gikk hjem igjen. Ledsagerne, må Gud være fornøyd med dem, kjeftet på personen og sa: ’Det er ikke passende å be om sjalet hans, spesielt siden du vet at han aldri ville ha avvist noen eller sendt dem tomhendt bort!’ Mannen sa: ’Ved Gud! Eneste grunnen til at jeg ba om det, er at jeg ønsker å bli svøpt i dette sjalet når jeg dør.’ Sahl, fortelleren av denne Hadith, må Gud være fornøyd med han, sa: ’Sjalet ble brukt til å svøpe mannen i da han døde.’ ” (Bukhari #1987)

• Sterk tro og tillit til Gud:

  Abu Bakr, må Gud være fornøyd med han, sa:”Da vi var i grotten *på Thawr+ så jeg på føttene til hedningene. Jeg sa, ’O Guds sendebud! Hvis en av dem ser ned på føttene en Burdah (kappe). Profeten en Burdah (kappe). Profeten sine så vil han se oss!’ Guds sendebud sa: ’O Abu Bakr! Hva tror du om to, der Gud, Den Opphøyde er med som deres tredje?’ ” (Muslim # 1854)

• Godhet og medlidenhet:

  Abu Qatadah, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Guds sendebud utførte Salah (bønn) mens han bar på ei lita jente som het Umaamah, datteren til Abu-Aas. Han la henne på bakken når han bøyde seg ned og tok henne opp igjen når han sto opp.” (Bukhari #5650)

• Forenkling og lettelse:

  Anas, må Gud være fornøyd med han, sa at Guds sendebud sa:”Jeg starter bønnen med intensjon om å forlenge den, men hvis jeg hører ett barn gråte, forkorter jeg bønnen, for jeg vet at barnets mor vil lide på grunn av skrikene hans!” (Bukhari # 677)

• Frykte Gud og passe seg for å ikke overskride Hans grenser og hengivenhet:

  Abu Hurairah, må Gud være fornøyd med han, sa at Guds sendebud sa: ”Jeg fant noen ganger daddel frukt på sengen når jeg kom hjem til min familie. Jeg plukket den opp for å spise den, men jeg ble redd for at det var fra veldedighet og kastet den tilbake *på bakken+.”
  (Bukhari # 2300)

• Gi sjenerøst:

  Anas bin Malik, må Gud være fornøyd med han, sa:”Guds sendebud ble aldri spurt om noe når noen aksepterte islam, men han ga personen det han spurte om. En mann kom til profeten, og han ga han en flokk med sauer som beitet mellom to fjell. Mannen dro tilbake til sitt folk og sa: ’O mitt folk, aksepter islam! Mohammad gir like sjenerøst som en som ikke er redd for fattigdom.’ ” (Muslim # 2312)

• Samarbeid:

  Aishah, må Gud være fornøyd med henne, ble en gang spurt om hvordan profeten (s) oppførte seg mot familien sin. Hun sa:
  ”Han hjalp og støttet familiemedlemmene med husarbeidet, men når det ble kalt til bønn, levnet han det for å delta i bønnene.”
  Al-Baraa bin Azib, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Jeg så Guds sendebud den dagen vi lagde Skyttergraven, han bar jord fra grøften til hans hårete bryst var skittent. Jeg hørte han si noen linjer fra Abdullah ibn Rawaahah’s poesi: ’O Gud! Hadde det ikke vært for Deg så ville vi aldri blitt veiledet, ikke utført bønn eller gitt til veldedighet. O Gud! La freden komme over oss og gjør oss urokkelige når vi møter våre fiender. De har virkelig syndet mot oss! Hvis de ønsker en lidelse så avviser og nekter vi det!’ Da han sa disse ordene så hevet han stemmen.’ ” (Bukhari # 2780)

• Sannferdighet:

  Aishah, må Gud være fornøyd med henne, sa: ”Karaktertrekk og kjennetegn som var mest hatet hos profeten nærvær, var løgn. Hvis en mann fortalte en løgn i profetens brukte han det mot han helt til han visste at han angret seg.” (Tirmidthi 1973)

  Selv fiendene bekreftet hans sannferdighet. Abu Jahl, som var en av de hardeste fiendene sa: ”O Mohammad! Jeg sier ikke at du er en løgner! Jeg nekter kun for det du har brakt og det du påkaller folk til.” Gud, Den Opphøyde, sa: (Vi vet virkelig at det de sier gjør deg bedrøvet, men de kaller ikke deg en løgner, men de urettferdige fornekter Guds vers.) [Koranen, 6:33]

• Overdrive grensene og begrensningene som Gud har satt:

  Aishah, må Gud være fornøyd med henne, sa:”Hvis profeten fikk et valg mellom to gjøremål, så valgte han det letteste av de to, så lenge det ikke var en syndefull handling. Hvis det var noe syndefullt, var han den som var lengst mulig borte fra den. Ved Gud! Han hevnet aldri seg selv, og han ble kun sint når folk overtrådte Guds grenser, da hevnet han det.” (Bukhari # 6404)

• Et behagelig ansiktsuttrykk:

  Abdullah bin al-Harith, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Jeg har aldri sett en mann smile så mye som Guds sendebud .” (Tirmidthi # 2641)

• Ærlighet og lojalitet:

  profeten (s) var velkjent for sin ærlighet. Hedningene i Mekka, som var åpenlyst fiendtlig mot han, betrodde han med sakene sine. Ærligheten og lojaliteten hans ble testet, når hedningene fra Mekka mishandlet han, torturerte ledsagerne hans, og jagde dem ut av hjemmene sine. Han beordret sin nevø, Ali ibn Abi Talib, må Gud være fornøyd med han, om å utsette emigreringen i tre dager slik at han kunne levere tilbake de betrodde tingene til folkene.( Ibn Hisham’s biografi, Volum 1, side 493, Arabisk utgave )
  Ett annet eksempel på hans ærlighet og lojalitet kommer frem i Hudaibiyah-våpenhvileavtale, der han i ett av punktene i avtalen ble enig om at, enhver som forlater profeten (s), ikke skal returneres til han, og enhver som forlater Mekka, skal returneres til dem. Før avtalen var fullført klarte en mann som het Abu Jandal ibn Amr å rømme fra hedningene i Mekka og skyndte seg for å slutte seg til Mohammad.
  
  Hedningene ba Mohammad å ære sitt løfte og returnere rømlingen. Guds sendebud sa:“O Abu Jandal! Be Gud om å gi deg tålmodighet og vær tålmodig. Gud vil hjelpe deg og de som er forfulgt, og gjøre det lett for dere. Vi har inngått en avtale med dem og vi verken forråder eller handler svikefullt.” (Baihaquee # 18611)

• Mot og tapperhet:

  Ali, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Du skulle ha sett meg på dagen til Badr! Vi søkte tilflukt hos Guds sendebud. Han var den av oss som var nærmest fiendene og den dagen var Guds sendebud den sterkeste blant oss.” (Ahmed # 654)

  ”Guds sendebud var den beste og den modigste av folkene. En natt gikk folkene i Medina skremt mot en lyd som de hadde hørt i løpet av natten. Guds sendebud møtte dem da han kom tilbake fra den plassen lyden kom fra, og han hadde forsikret seg om at det ikke var noen problemer. Han red på en hest som tilhørte Abu Talhah, må Gud være fornøyd med han, uten sadel og med sverdet sitt med seg. Han overbeviste folkene og sa: ’Ikke bli redd! Ikke bli redd!’ ”

  Angående profetens (s) mot og tapperhet under normale omstendigheter, sa Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med han:Anas, må Gud være fornøyd med han, sa videre: ”Sannelig, Guds sendebud var som ett hav.” (Bukhari # 2751)

  Han red på en hest uten sadel da han møtte folkene, med sitt sverd, i tilfelle det ble bruk for det. Han ventet ikke på at de andre skulle sjekke kilden til problemet, slik det ble gjort i slike situasjoner.

  I Slaget ved Uhud konfererte Guds sendebud med ledsagerne. De rådet han til å kjempe, mens han selv ikke kunne se behovet for det, men han hørte på dem. Da ledsagerne hørte om profetens (s) følelser så angret de seg for det de hadde gjort. Hjelperne *Ansarene+ sa til han: ”O Guds profet! Gjør som du vil.” Han svarte: ”Det gagner ikke en profet som har båret krigsdrakten sin, å fjerne den før han har kjempet.” (Ahmed # 14829)

• Sjenerøsitet og gjestfrihet:

  Ibn Abbas, må Gud være fornøyd med han sa:”Profeten var den mest sjenerøse av folk. Han var mest sjenerøs når han møtte Gabriel i løpet av Ramadan. Han møtte han hver eneste natt i Ramadan for å øve på, og gjennomgå Koranen med han. Guds sendebud var så sjenerøs at i dette henseende var han kjappere enn den raskeste vind.” (Bukhari # 6)

  Abu Dharr, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Jeg gikk med profeten i Harrah (vulkansk område) i Medina og vi stod mot fjellet Uhud, da profeten (s) sa: ’O Abu Dharr!’ Jeg sa: ’Her er jeg O Guds sendebud!’ Han sa: ’Det vil ikke glede meg å ha like mye gull som vekten til Uhud fjellet, før jeg i løpet av en eller tre netter betaler det ut for Guds skyld. Jeg ville ha beholdt en Dinar av det for å hjelpe de som har gjeldskrise.” (Bukhari # 2312)

  Jabir b. Abdullah, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Profeten ville ha gitt fra seg alt han hadde, hvis noen hadde spurt om det.” (Bukhari # 5687)

• Blyghet og beskjedenhet:

  Abu Said al-Khudri, må Gud være fornøyd med han, sa:”Profeten var mer beskjeden og blyg enn en jomfru som gjemmer seg på kvinnenes side av teltet. Hvis han hatet eller mislikte noe, kunne vi merke det på hans ansiktsuttrykk.” (Bukhari # 5751)

• Ydmykhet:

  Guds sendebud var den mest ydmyke personen. Han var så ydmyk at hvis en fremmed entret moskeen og kom mot profeten (s), som satt med ledsagerne, kunne du ikke skjelne han fra dem.

  Anas bin Malik, må Gud være fornøyd med han, sa: ”En gang vi satt med Guds sendebud i moskeen, kom det en mann på en kamel som han festet med et tau. Han spurte: ’Hvem av dere er Mohammad?’ Guds sendebud satt lutet på gulvet med ledsagerne. Vi viste beduinen vei og sa: ’Denne hvite mannen som sitter lutet på gulvet.’ profeten (s) verken skilte seg ut eller holdt seg unna ledsagerne.”

  profeten (s) nølte ikke med å hjelpe de fattige, de trengende og enkene med behovene deres. Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med han, sa: ”En kvinne fra Medina, som var delvis sinnssyk sa til profeten : ’Jeg må spørre deg om noe.’ Han hjalp henne med behovene hennes.” (Bukhari # 670)

• Barmhjertighet og medlidenhet:

  Abu Masood al-Ansari, må Gud være fornøyd med han, sa:”En mann kom til profeten og sa: ’O Guds sendebud! Ved Gud! Jeg ber ikke Fajr bønnen fordi, den og den, forlenger bønnen.’ Han sa: ’Jeg har aldri sett Guds sendebud gi en tale på en så sint måte. Han sa: ’O Folk! Blant dere er det noen som jager folk vekk! Hvis du leder folk i bønn, så forkort den, for det er gamle og svake folk, og de med spesielle behov bak dere i bønnen.’ ” (Bukhari # 670)

  Osama bin Zaid, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Vi satt med Guds sendebud da en av hans døtre sendte en person til han, for å be han om å besøke henne, og se til hennes sønn som lå for døden. Guds sendebud ba personen fortelle henne: ’Sannelig, Gud eier det Han tok og Han har gitt alt en bestemt tid. Befal henne om å være tålmodig og be om belønning fra Gud, Den Opphøyde.’
  Hans datter, må Gud være fornøyd med henne, sendte samme personen tilbake, han sa: ’O Guds profet! Din datter sverget på at du skulle komme.’ Profeten reiste seg opp og Sad bin Ubaadah og Muadth bin Jabal fulgte med han. Guds sendebud Mohammad, Guds Sendebud satt på barnets dødsleie da barnets øyne stivnet som steiner der de var. Da han så det begynte Guds sendebud å gråte. Sad spurte han, ’Hva er dette O Guds sendebud?’ Han svarte: ’Dette er en barmhjertighet som Gud, Den Opphøyde, plasserer i hjertene til Hans tjenere. Gud er virkelig barmhjertige mot dem som er barmhjertig mot andre.’ ” (Bukhari # 6942)

• Utholdenhet og tilgivelse:

  Anas bin Malik, må Gud være fornøyd med han, sa: ”En gang jeg gikk med Guds sendebud bar han en kappe fra Jemen med grov krage. En beduin grep hardt tak i han og jeg kunne se at kragen på kappen hadde lagd merker på siden av nakken. Beduinen sa, ’O Mohammad! Gi meg litt av den velstanden du har fra Gud.’ Guds sendebud snudde seg mot beduinen, lo og ga ordre om at han skulle få noen penger.” (Bukhari # 2980)

  Ett annet eksempel på hans utholdenhet er historien om den jødiske rabbineren, Zaid bin Sanah. Zaid lånte Guds sendebud noe. Zaid sa:
  ”To eller tre dager før han skulle betale tilbake gjelden, var Guds sendebud tilstede i begravelsen til en mann fra Ansar. Abu Bakr, Omar, Othman og noen andre ledsagere, må Gud være fornøyd med dem, var med profeten (s).
  Etter at han hadde bedt Jinazah (begravelses bønn) satte han seg ned nær en vegg. Jeg kom mot han og grep tak i kragen på kappen hans, så på han på en hard måte og sa: ’O Mohammad! Vil du ikke betale meg tilbake lånet mitt? Jeg kjenner ikke til at familien til Abdul-Mutalib utsetter å betale tilbake gjelden sin!’
  
  Jeg så på Omar ibn al-Khattaab, må Gud være fornøyd med han, og øynene hans var oppsvulmet av sinne! Han så på meg og sa: ’O Guds fiende, snakker du slik til Guds sendebud og oppfører deg sånn mot han?! Ved Den Ene som sendte han med sannheten, hadde det ikke vært for frykten ved å miste Jannah (Paradiset), hadde jeg halshogd deg med sverdet mitt!’
  profeten (s) så på Omar på en rolig og fredfull måte, og sa: ’O Omar, du skulle ha gitt oss oppriktig rådgivning istedenfor å gjøre det du gjorde! O Omar, gå og betal han tilbake lånet hans og gi han tyve Saa (vektmål) ekstra fordi du skremte han!’
  
  Zaid sa: ’Omar gikk med meg og betalte tilbake gjelden og ga meg tyve Saa mer med dadler. Jeg spurte han: ’Hva er dette?’ Han sa: ’Guds sendebud beordret meg å gi deg dette fordi jeg skremte deg.’
  Zaid spurte så Omar: ’O Omar, vet du hvem jeg er?’ Omar sa: ’Nei, det vet jeg ikke, hvem er du?’ Zaid sa: ’Jeg er Zaid b. Sanah.’ Omar spurte: ’Rabbineren?’ Zaid svarte: ’Ja, rabbineren.’ Omar spurte så: ’Hvorfor sa du og gjorde det du gjorde mot profeten (s) Mohammad, Guds Sendebud?’
  
  Zaid svarte: ’O Omar, jeg har sett alle tegnene på profetvirke i ansiktet til Guds sendebud, unntatt to, hans tålmodighet og utholdenhet går foran hans uvitenhet, og det andre er, jo mer ubehagelig du er mot han, jo snillere og mer tålmodig blir han. Nå er jeg fornøyd. O Omar, du er mitt vitne på at jeg er fornøyd, og bevitner om at det ikke er noen virkelig Gud verdt å tilbe unntatt Gud alene, og min Deen er islam og Mohammad er min profet. Jeg er en av de rikeste personene i Medina, og du er også mitt vitne på at jeg gir halve formuen min for Guds skyld til hele Ummah (nasjon).’
  Omar, må Gud være fornøyd med han, sa: ’Du vil ikke være i stand til å fordele formuen din med hele Ummah (nasjon), så si, ’Jeg vil fordele det på en del av Mohammad sin Ummah.’ Zaid sa: ’Jeg sa, at da vil jeg fordele den tildelte formuen på en del av Ummah.’
  Både Zaid og Omar, må Gud være fornøyd med dem, returnerte tilbake til Guds sendebud . Zaid sa til han: ’Jeg bevitner at det finnes ingen annen guddom enn Gud, og jeg bevitner at Mohammad er Hans tjener og Hans sendebud.’
  Han trodde på han og var vitne til mange kamper, han døde i Slaget ved Tabuk der han var i kamp mot fienden, må Gud ha barmhjertighet med Zaid.” (ibn Hibban # 288)

  Ett stort eksempel på hans tilgivelse og utholdenhet ble tydelig da han etter erobringen av Mekka tilga menneskene der. Da Guds sendebud samlet folkene som hadde fornærmet, skadet og torturert han og ledsagerne hans og drevet dem ut av Mekka, sa han: ”Hva synes dere at jeg skal gjøre med dere?” De sa: ”Du er en snill og sjenerøs bror og nevø!” Han sa: ”Gå, dere er fri!” (Baihaqi # 18055)

• Tålmodighet:

  Guds sendebud var et mønster på tålmodighet. Han var tålmodig med folket sitt før han kalte dem til islam. De tilba avguder og gjorde syndefulle handlinger. Han søkte Guds belønning, og var tålmodig og tolerant med fornærmelsene og skadene som hedningene i Mekka påførte han og hans ledsagere. Han var også tålmodig og tolerant med fornærmelsene til hyklerne i Medina.
  Han var et forbilde på tålmodighet da han mistet sine kjære, hans kone Khadijah døde, alle barna hans, unntatt Fatimah, må Gud være fornøyd med henne, døde mens han levde. Hans onkel al-Abbas, må Gud være fornøyd med han, døde også. profeten (s) var tålmodig og søkte Guds belønning.
  
  Anas b. Malik, må Gud være fornøyd med han, sa:
  ”Vi gikk inn i huset til smeden Abu Saif, sammen med Profeten. Konen til Abu Saif var amme til hans sønn Ibrahim. Guds sendebud løftet sin sønn Ibrahim, luktet på han og kysset han. Etter en stund dro han og så sin sønn igjen, som da var døende. Profeten begynte å gråte. Abdur Rahmaan b. Auf, må Gud være fornøyd med han, sa: ’O Guds profet, du gråter sa: også!’ Sendebudet ’O Ibn Auf, dette er en barmhjertighet.’ Profeten felte flere tårer og sa: ’Øynene feller tårer, hjertet er bedrøvet, vi sier kun det som behager vår Rabb, og vi er bedrøvet over din død, O Ibrahim!’ ” (Bukhari # 1241)

• Lov og rettferdighet:

  Guds sendebud var rettferdig og rettskaffen på alle måter i livet sitt, og i bruken av Shariah (Islamsk rettsvitenskapelig lov).
  Aishah, de troendes mor, må Gud være fornøyd med henne, sa: ”Folkene fra Quraish var ytterst bekymret angående en Makhzoomi kvinne (en kvinne fra stammen Bani makhzoom) som hadde stjålet. De snakket seg imellom og sa: ’Hvem kan gå i forbønn for henne hos Guds sendebud?’
  Til slutt sa de: ’Den eneste som tør å snakke med Guds sendebud om denne saken er Osama b. Zaid, den unge mannen som er mest elsket av Guds sendebud.’ Osama, må Gud være fornøyd med han, snakket med
  Guds sendebud sa: angående kvinnen. Guds sendebud ’O Osama! Går du i forbønn på deres vegne, for å ignorere ett av Guds refselser og straffer!’
  Guds sendebud reiste seg opp og ga en tale, han sa: ’O, mennesker, tidligere generasjoner har gått til grunne. Når de noble blant dem stjal, lot de dem gå fri, men hvis fattige og svake stjal, ble de straffet. Ved Gud! Hvis Fatimah, Mohammads datter stjal, ville jeg kuttet hånden av henne.’ ” (Bukhari # 3288)

  Guds sendebud var rettskaffen og rettferdig. Han lot andre hevne seg selv hvis han skadet dem. Usaid b. Hudhair, må Gud være fornøyd med han, sa: ”En mann fra Ansar satt og spøkte med folk og fikk dem til å le. Profeten gikk forbi han og puffet han forsiktig i siden med grenen fra et tre som han bar på. Mannen utbrøt: ’O Guds profet! Tillat meg å hevne meg selv!’ profeten (s) sa: ’Sett i gang!’ Mannen sa: ’O Guds sendebud du har på deg ett klesplagg, det hadde ikke jeg da du puffet meg!’ Guds sendebud løftet opp ytterplagget og Ansaren kysset kroppen hans og sa: ’Jeg mente kun å gjøre dette, O Guds sendebud!’” (Abu Dawood # 5224)

• Å frykte Gud og minnes Han:

  Guds sendebud var den personen som husket Gud mest. Abdullah bin Masoud, må Gud være fornøyd med han, sa: ”En gang sa Guds sendebud til meg: ’Les for meg fra Koranen!’ Abdullah b. Masood, må Gud være fornøyd med han, sa: ’Skal jeg lese den for deg og den er åpenbart til deg!’ profeten (s) sa: ’Ja.’ Han sa: ’Jeg startet med å lese Surah an- Nisaa, helt til jeg kom til verset:
  (Hvordan (vil det bli) da, når Vi bringer ett vitne fra hver nasjon og Vi brakte deg som vitne mot disse folkene!) [Koranen, 4:41]
  Da Guds sendebud hørte dette verset sa han: ’Det er nok!’ Abdullah b. Masood, må Gud være fornøyd med han, sa, ’Jeg snudde meg rundt og så at Guds sendebud gråt.’ ” (Bukhari # 4763)

  Aishah, de troendes mor, må Gud være fornøyd med henne, sa: ”Guds sendebud gikk rastløst frem og tilbake, og inn og ut av huset hvis han så mørke skyer på himmelen. Så snart det begynte å regne slappet profeten av. Aishah, må Gud være fornøyd med henne, spurte han om det og han svarte: ’Jeg vet ikke, det kan være som noen folk sier:
  (Men da de så den komme mot deres dal som en sky, sa de: Dette er en sky som vil bringe oss regn. Nei, dette er det dere bad oss fremskynde, en vind hvori en smertelig straff ligger!)’ [Koranen, 46:24] (Bukhari # 3034)

• Tilfredshet og rikdom i hjertet:

  Omar ibn al-Khattab, må Gud være fornøyd med han, sa:”Jeg gikk inn i huset til sendebudet, og fant han sittende på en matte. Han hadde en lærpute som var fylt med fiber. Han hadde en krukke med vann ved føttene sine og noen klær hang på veggen. Siden hans hadde merker på grunn av matten han lå på. Omar, må Gud være fornøyd med han, gråt da han så dette. Sendebudet spurte han: ’Hvorfor gråter du?’ Omar sa: ’O Guds profet! Khosrau og keiseren nyter det beste av denne verden og du lider i fattigdom?!’ Han sa: ’Er du ikke fornøyd med at de nyter denne verden og vi vil nyte livet etter dette?’ ” (Bukhari # 4629)

• Ønske om godhet, til og med for sine fiender:

  Aishah, de troendes mor, må Gud være fornøyd med henne, sa: ”Jeg spurte Guds sendebud : ”Møtte du en dag som var hardere og mer intens enn Slaget ved Uhud?” Han svarte: ’Folket ditt ga meg mange lidelser! Den verste lidelsen var på dagen al-Aqabah, da jeg snakket med Ali b. Abd Yaleel b. Abd Kilaal om å støtte meg, men han skuffet meg og gikk.
  Jeg forlot området ganske bekymret, og jeg gikk til jeg kom til et område som het Qarn ath-Thaalib. Jeg løftet hodet opp mot himmelen og oppdaget en sky som ga meg skygge. Gabriel kalte på meg og sa: ’O Mohammad! Gud, Den Opphøyde, har hørt hva folket ditt har sagt til deg, og Han har sendt en Engel som har ansvaret for fjellene. Du kan beordre han om å gjøre det du vil.’
  profeten (s) sa: ’Engelen som har ansvaret for fjellene kalte på meg og sa: ’Må Gud opphøye ditt navn og beskytte deg mot ufullkommenhet! O Mohammad, jeg gjør alt som du beordrer meg til å gjøre. Jeg kan bringe Akhshabain fjellene sammen og knuse alle sammen hvis du vil.’
  Guds sendebud sa: ’Det kan hende at Gud oppfostrer etterkommere fra dem som vil tilbe Gud alene uten noen partner med Han.’ ” (Bukhari # 3059)

  Abdullah b. Omar, må Gud være fornøyd med han, sa: ”Da Abdullah ibn Ubai ibn Salool døde, kom hans sønn Abdullah ibn Abdullah til profeten og spurte om å få hans klesplagg for å svøpe faren deres i den. Han spurte så om profeten kunne be Jinazah (begravelsesbønn) for han. Han reiste seg opp for å gjøre det, men Omar, må Gud være fornøyd med han, grep tak i ytterplagget til profeten og sa: ’O Guds sendebud! Vil du be for han, når Gud har gjort det forbudt for deg!’
  Guds sendebud sa: ’Gud har gitt meg ett valg, for Han sier: (Be om tilgivelse for dem eller la det være. Selv om du ber om tilgivelse for dem sytti ganger, vil ikke Gud tilgi dem. Dette er fordi de ikke trodde på Gud og Hans sendebud. Gud leder ikke de syndefulle folkene.) [Koranen, 9:80]
  ’Jeg vil be om tilgivelse for han over sytti ganger.’ Omar, må Gud være fornøyd med han, sa: ’Han er en hykler!’ profeten (s) utførte bønnen og Gud åpenbarte: (Og du skal aldri be for noen av dem som dør og stå ikke ved hans grav, de trodde ikke på Gud og Hans sendebud, og de døde i ulydighet.) ” [Koranen, 9:84] (Bukhari # 2400)